Et slikt pass kalles også en "tag". Noen av de vanligste RFID-merkene har en driftsfrekvens på 125 kHz. Den indre strukturen består av en trådspole og en mikrobrikke.
Et slikt pass er selvsagt ikke stort i størrelsen, men det er likevel ikke så praktisk å ha det med seg hver dag. Dessuten, hvis du glemmer det, er det ikke særlig hyggelig å reise hjem for å få passet ditt.
Jeg skal vise deg en måte å bygge inn et passkort i en mobiltelefon.
Så ta passet og bløtlegg det i aceton i 1 time. Det viktigste er ikke å overdrive det slik at acetonet bare korroderer plasten og ikke spolen med brikken. Pass på ventilasjon, da aceton er veldig giftig. Oppbevar passet i aceton i en beholder som er lukket slik at overflødig damp ikke fordamper. Og sørg for å ventilere rommet.
Etter en time blåser du forsiktig plasten. Og skille forsiktig de adskilte lagene. Ta ut snellen med brikken.
Den lille svarte prikken på mikrokortet er en brikke med informasjon.
Ta deretter en mobiltelefon. Fjern bakdekselet.
Plasser spolen med brikken på bakveggen. Påfør neglelakk. Venter på at den skal tørke. Flere lag kan påføres.
Alle. Lukk telefondekselet og sjekk.
I prinsippet er det ikke noe komplisert her. Det viktigste er ikke å overdrive det med acetonbløting og ikke å bryte ledningen når du transporterer fra ett sted til et annet.
Nå trenger du ikke ha passet med deg, og telefonen vil alltid være med deg.
